Grenland Folkehøyskole

Var på god vei til å bestille togbillett hjemover, da jeg igjen forbarmet meg over at jeg skulle til Lanzarote. Sjekket like godt inn på hotellet Park Inn ved Gardermoen i håp om å skaffe et fly neste dag. Etter en halvtimes powernap på rommet, gikk ferden tilbake til flyplassen på ny jakt etter billetter.

Bak ryggen på reiselederen fra Star Tour, oppsøkte jeg like godt Apollo og forhørte meg om det charterflyet som tydeligvis skulle ha en ledig plass. Etter flere telefonsamtaler bak skranken, skulle det la seg ordne! Mannen bak skranken visste tydeligvis om min historie, da det første som møter meg er « åja, der var du som fikk hjerteproblemer i dag tidlig!?» Dette skulle føre til at billetten ble mye rimeligere enn først antatt. Litt flaks må man ha i uhellet! Haken ved det hele var at flyet gikk til Las Palmas, og at det fortsatt ikke var noen garanti for å komme seg til Lanzarote. Men det var et stort skritt i riktig retning, og jeg så muligens løsningen!

Mens mannen bak skranken ikke problemfritt fikset en billett, var jeg hele tiden overbevist om at dette flyet gikk i 4-tiden neste dag. Da jeg imidlertid sto der med billetten i hånda, gulpet mannen ut at flyet gikk om en liten halvtime... Dermed bar det tilbake for å sjekke ut av det samme hotellet jeg sjekket inn på en liten time tidligere. Hotellrommet kostet vel opp i mot 1000-lappen for en times tid! Jaja, hva gjør man ikke for å komme seg til Club la Santa??!!
Det var intet mindre enn det tidligere privatflyet til Iron Maiden som til slutt skulle stå klar ved gate 37 på Gardermoen. Stressa meg igjennom sikkerhetskontrollen for å rekke flyet som skulle ta av 1530, bare for å få kontrabeskjeden om at flyet er utsatt til kl. 18. Jaja, nok et slag i trynet, men hvem har ikke noe i mot litt venting!!??? Klokka nærmet seg halv sju da det til slutt ble klart for ombordstigning på et fly overbelastet av norske sydenpensjonister, men med flotte britiske flyvertinner. Destinasjon Las Palmas, og mer usikkerhet i vente...

En overfylt ankomsthall møtte meg etter en turbulent flytur, og med en form som fortsatt var like begredelig. Den travle hallen ble sakte, men sikkert, tømt for travle turister og tilbake sto en ung kar fra trygge Grenland. Alene på en nærmest stengt flyplass på vestkysten av Afrika, i dårlig form og ikke i besittelse av noen form for billett vekk fra denne øya. Tanken streifet meg nok en gang om jeg ville klare å komme meg over til Lanzarote, og om jeg i det hele tatt ville overleve denne ekspedisjonen. Det var midnatt lokal tid, og natten måtte bli tilbrakt på en benk i håp om større aktivitet på flyplassen neste dag.

Etter en lang natt begynte aktiviteten å ta seg opp på flyplassen tidlig lørdag morgen. Dermed startet en ny jakt på billetter, noe jeg med blandet følelse så frem til. Etter at jeg på dårlig engelsk hadde forhørt meg i flere skranker, skulle jeg til slutt sikre meg en billett for 56 euro over til naboøya Lanzarote. Endelig fikk jeg følelsen om at dette kom jeg til å klare! Problemet startet imidlertid i sikkerhetskontrollen, da jeg ved flere forsøk ble stoppet og ved gjentatte ganger kroppsvisitert. Vakta så rådløs ut, og kontaktet flere kolleger uten at de klarte å finne ut hva som var årsaken. De ga til slutt opp, og tillot meg å fortsette ferden mot Lanzarote. I ettertid kom jeg på at jeg fortsatt hadde på meg slike metallknapper etter besøket på legevakta og at dette måtte være årsaken...

Et lite propellfly skulle frakte meg vekk fra Las Palmas og til nok en ny flyplass en halvtimes flytur unna. Kl. 08 lokal tid lørdag, skulle jeg endelig sette mine føtter på Lanzarote! Fortsatt i dårlig form og usikker på hva det var som feilte meg, men dette skulle jeg klare! Den siste etappen fra flyplassen og ut til Club la Santa ble regnet som enkel, men etter at Håkon antydet at neste buss gikk om tre timer, forberedte jeg meg på enda mer venting. Drittlei av flyplasser tok jeg likegodt taxi, koste hva det koste vil...
Utmattet og fortsatt i dårlig form ankom jeg Club la Santa! Endelig så jeg Håkon spasere mot meg i resepsjonen, i visshet om at jeg etter hardt arbeid hadde nådd målet! Et langt og innholdsrikt døgn var over, og jeg kunne endelig gjenforenes med de fantastiske folka på Grenland!

(Etter en flott uke på Lanzarote, må det nevnes at hjemturen ikke skulle gå problemfritt den heller. Som en reaksjon på at jeg ikke ble med det ordinære flyet nedover, ble jeg strøket av billettlista for hjemreisen. I realiteten vil det si at jeg sto der uten billett hjem, og tankene om nye netter på en flyplass streifet meg. Men etter flere telefoner, og en lang spurt med Hanne Hegh inne på flyplassen skulle det ordne seg og vi rakk akkurat å komme inn før gaten stengte! I fortvilelse fant jeg da ut at penger, mobil og jakke lå igjen i sikkerhetskontrollen, og det bar da tilbake for å hente dette... Etter en time med stress og svetting skulle jeg endelig sette meg på flyet hjem igjen. Deilig!)

Hilsen Alek!