Grenland Folkehøyskole

Fotballproff i Odd Grenland og nylig uttatt i landslagstroppen, allikevel tok Steffen Hagen seg tid til å komme på besøk til oss på Grenland. Han svarte villig på spøsmål fra både Liv og Bjarte, men også fra oss andre i salen. Spesielt fotballinja hadde mange interessante spørsmål som dreide seg om alt fra kosthold, taktikk og fremtidige ambisjoner som fotballspiller.

Steffen Hagen brukte fem år av sitt liv på Madagaskar i alderen 10-15. Der var han misjonærsønn og fikk dypere innsyn i ulike idretter som volleyball, løping, tennis, svømming og ikke minst fotball. Mange av dagens fotballeksperter mener at dette er den viktigste alderen for å bli god i fotball. I Steffen sitt tilfelle var det ikke slik.

-Gjennom allsidig trening i denne alderen fikk jeg god grunnstyrke og mye gratis skadeforebyggende trening. Dette føler jeg jeg har nytt godt av i senere tid, sier han. Steffen Hagen er kjent for å være en av av Tippeligaens mest stabile spillere. Han er veldig sjeldent skadet, og han har spilt samtlige minutter i både fjorårets og årets Tippeliga. Vi kan legge til at han heller aldri har blitt suspendert på grunn av gule eller røde kort.

Forbilder

- Mine forbilder er spillere som spiller i min posisjon, og jeg prøver å lære av disse. Atle Roar Håland og Brede Hangeland er kanskje mine største forbilder. Atle Roar spilte i Mandalskameratene, men dro samme året som jeg kom. Jeg hadde på en måte store sko og fylle. Jeg, som de fleste andre, har også pappaen min på denne lista, men det var ikke på grunn av fotballferdigheter for å si det sånn.

Fremtiden.

På spørsmålet om han har noen ambisjoner for kommer det et jordnært svar.

- Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan her og nå, men jeg har ingen spesielle målsetninger. Jeg mener at for høye målsetninger kan være demotiverende hvis man ikke når dem. Derfor jobber jeg hardt nå, så får vi se hvor langt det når.

Landslaget.

Et aktuelt tema for dagen var at Hagen ble blitt tatt opp i A-landstroppen som skal til Thailand for å spille turnering andre uken etter nyttår. Etter å ha blitt applaudert og gratulert, ble det stilt flere spørsmålet angående landslaget. Hva syns Steffen om landslagets spillestil?

- For å komme til sluttspill, mener jeg Norege bør fortsette å spille kynisk og slå mye langt. På langsikt er det kanskje best å forsøke en annen spillestil som er mer ballbesittende. Det spørs om fotballforbundet og det norske folk har nok tålmodighet til å gå glipp av et mesterskap eller to. Folk er ikke så opptatt av spillestil, så lenge vi vinner. Det er det jo viktigste.

Var du overrasket over å bli tatt ut til landslaget i denne troppen?

- Nei, egentlig ikke. Jeg tenkte slik at hvis det ikke ble denne gangen, så kom jeg nok aldri til å bli tatt ut på A-landslaget. I denne turneringen var det bare de beste fra de nordiske landene, og i og med at Odd har gjort det såpass bra i høst, så må jeg ærlig talt si at jeg regnet litt med det.

Den gangen Drillo gir seg som norsk landslagssjef, hvem mener du er det rette til å ta over?

- Det er et vanskelig spørsmål, men jeg mener Kjetil Rekdal har mye godt og komme med. Jobben han har gjort i Aalesund er unik. Å dra det laget fra bunnstrid etter bunnstrid, opp til topplagene, og vinne 2 cup-gull står det stor respekt av. Han virker som en god taktiker og setter alltid opp laget sitt etter motstanderen.

Til slutt hadde vi et par korte spørsmål:

Beste medspiller?

- Tommy Svindal Larsen og Pelle Nilsson

Beste motspiller?

- Rade Prica(RBK) og Kim Ojo(Brann). Sterke og raske karer begge to. Odd har slitt med disse to den siste tiden.

Utenlands favorittlag:

- Blackburn faktisk! Av den enkle grunn at de vant Premier Leauge i 94/95. Rundt den tiden jeg begynte og følge med på fotball. Det er jo slik når man er yngre, at man holder med det beste laget. Og man kan jo ikke bare bytte lag heller!

Lagets klovn i Odd:

- Det må være assistenttrener Jan Frode Nordnes.

Lagets primadonna:
- Det er ingen med primadonna-nykker i Odd. Men hvis jeg må velge ut en, så må det være en tidligere Oddar, Alex Valencia.

Etter intervjuet ble det kaker, saft og kaffi.

Hans Husøy